Guideline snøreinformasjon

Fluesnører – behandling - garanti

Alle snører ustettes for slitasje, skader, UV bestråling, varme, humus og i mange tilfeller saltvann og myggpreparater.

Et fluesnøre er en forbruksartikkel og blir utsatt for slitasje og nedbrytning nesten på lik linje med monofilament. For å ta best mulig vare på snøret, er det viktig at det behandles på riktig måte. Det beste du kan gjøre for å beholde snørets egenskaper lengst mulig, er at det renses og poleres regelmessig.

Det er også andre ting vi skal prøve å passe på for å forlenge snørets levetid:

• Et fluesnøre nedbrytes i varme og sollys. Vanskelig å unngå dette under fiske, men la ikke snøret ligge i sola når det ikke er i bruk. Legg aldri fra deg snella i f.eks. bakvinduet på bilen; her kan det bli meget varmt!
• Solkrem og myggpreparater ”spiser coating”. Få aldri dette på innsiden av handa når du håndterer et snøre! Skal du smøre inn f.eks. ansiktet, bruk utsiden av hånda.
• Saltvann tørker ut snøret. Skyll det godt i ferskvann etter bruk. Etterimpregner!
• Vanlig ferskvann inneholder humusstoffer i mer eller mindre grad. Også dette skader coatingen. Dette merkes spesielt på flytesnører som får redusert flyteevne. Rens og poler snørene regelmessig.

• Sitter snøret fast i vegetasjon eller steiner etc., ikke røsk det løs, det kan da fort bli skader på coatingen noe som reduserer holdbarheten.
• En skadet ring vil kunne ødelegge et snøre relativt omgående.
• La ikke snøret komme i direkte kontakt med sand. Dette vil virke som slipemiddel ikke bare på coatingen, men også på stangringene. 

1. Frontspissen – er ca 10 cm, og er ment å beskytte selve fronttaperingen på snøret. Det er på denne delen fortommen monteres.
2. Fronttaperingen – er den avsmalende delen fra snørets vektdel/klump og til frontspissen. Lengden av et snøres fronttapering avgjør hvor kraftfull eller delikat flua blir presentert. Lange taperinger krever mer kasteenergi og presenterer flua penere, mens en kortere tapering krever mindre energi og gir en mer kraftfull avlevering.
3. Vektklumpen – er den delen med størst diameter og vekt, og er den delen som bærer det meste av kasteenergien.
4. Baktaperingen – denne delen avsmalner til den tynne skytedelen (runningline). Det er denne delen som er nøkkelen til kastets beskaffenhet. En lang, avsmalende baktapering egner seg for lange, balanserte overhodekast. En kort endetapering der klumpen blir mer konsentrert, gir bedre kontroll over klumpen med mulighet til å vinkle kastet lettere, og er avgjørende for å utføre kontrollerte rullekast eller vinklede speykast.
5. Hodet – denne delen er vektdelen mellom front og baktapering. Lengden på hodet dikterer effektiviteten og kontrollen over snøret. Korte hoder kaster raskt, men ikke langt, og fungerer meget bra i sterk vind og ved bruk av fluer med stor luftmotstand. Lange hoder kaster lengre og mer kontrollert, men krever mer energi for å oppnå full kontroll og snørehastighet. WF Guidetaper har en varierende hodelengde ut fra lette eller tunge snøreklasser. Etter lang tids testing, kasting og praktisk fiske, ligger Guidetapers hode lengdemessig mellom de korte og de ekstra lange hodene, den ideelle lengden for alle typer av fiske og forhold.
6. Skytesnøre/runningline – denne delen eksisterer hovedsakelig for å gjøre lengdekastet lettere. Skytesnøret på et WF snøre har en tynn diameter og vesentlig mindre friksjon gjennom ringene enn DT snører. Skytesnøret er også veldig lett. Dette er viktig fordi energien lagres i hodet på snøret under kasting og driver ut skytesnøret gjennom ringene. Det vil alltid være en balansegang mellom slitasje og minimal friksjon i tykkelsen på et skytesnøre.

 Sikre denne ved å legge en stram surring med en sterk fluebindertråd (ca. 15 mm), slik at det dannes en jevn overgang mellom løkka og coatingen.

Forsegl denne med superlim, eller annet lim som er vannfast og elastisk.

AQUASURE kan benyttes som en ekstra forsterkning og en siste finish over surringen og på selve corden. Da vil man øke styrken og levetiden på spleisen og selve løkka vesentlig.

LØKKESPLEIS AV SKYTESNØRE

For å lage en løkkespleis med et vanlig skytesnøre med coating, er framgangsmåten den samme som for skyteklumpsnøre. Det er ofte ikke nødvendig å fjerne coatingen på tynne skytenører.

Stram til løkka/spleisen ved at man tar en tynn skrutrekker eller lignende gjennom løkka, og stram til slik at enden drar seg inn i seg selv. Denne meget sterke spleis/løkkekoblingen gjør at man får et meget fleksibelt system der man med et enkelt håndgrep kan demontere hovedsnøret (klumpen) og skifte til ønsket snøreklasse, lengde og synkegrad.

PS!
For å lage en løkkekobling på  snøret kan man også benytte en vanlig trådtreder.

PERMANENT SPLEISING av skyteklump/GUIDELINE flettet skytesnøre.

1) Fjern coatingen i en lengde av ca. 130 mm.

2) Tre den frigjorte innerkjernen inn i det hule snøret med ei synål med øye,

eller med en trådtreder, (∂) og dra den ca. 100 mm gjennom skytesnøret før den trekkes ut igjen.

3) Kutt av enden helt inntil skytesnøret og dra til spleisen slik at enden trekker seg inn i det hule snøret, og at flettingen strammer seg rundt den frigjorte innerkjernen på hovedsnøret.

4) Lag en jevn surring (ca. 15 mm) over den flisete enden av snøret med en sterk fluebindertråd. (©)  Lim denne enten med FLY FISHING GLUE, ROMAN MOSER superlim eller med tilsvarende vannfast og elastisk lim. AUQUASURE kan også benyttes til å sikre spleisen.

 ET MODERNE SNØRES OPPBYGGING

LØKKESPLEIS MED FLETTEDE LØKKESYSTEM.
MINICON ELLER SHOOTING HEAD JUNCTION

Med ROMAN MOSERs ferdige løkker, får du det sterkeste og mest fleksible løkkesystem som finnes. Ved siden av MINICON serien har vi i samarbeid med Roman utviklet egne løkker for skyteklumper/skytesnører.

Framgangsmåte:

• Tre den hule strømpa av løkka inn på fluesnøret. Kutt snøret litt skrått for lettere treing. Tre fluesnøret så langt inn i løkkestrømpa som mulig.

• Før så den elastiske plasthylsa inn over strømpa og snøret til den dekker overgangen mellom snøret og den flettede hylsa.

(Hvis man ønsker en enda jevnere overgang, kan bindetråd benyttes).

• For ekstra sikring, ha en liten dråpe superlim i framkant av plasthylsa, så limet trekker seg inn under hylsa og limer snøret og løkka permanent sammen.

• Hvis snøret (skyteklumpen) er for tykt i forhold til diameteren på løkkestrømpa, eller man ønsker å lage en finere overgang mellom snøret og løkka, kan dette enkelt utføres på følgende måte:

• Fjern coatingen i enden av skyteklumpen med ca 3 cm.




• Stiv opp den flettende innerkjernen med lynlim, og la denne tørke. Trim så spissen, og tre den inn i hylseløkka på vanlig måte.

• Hvis innerkjernen er for tynn i forhold til løkkestrømpa, tres bare en kort stump 0,35 mm sene inn i den hule innerkjernen på snøret.

• Stiv så opp det hele med lynlim, og la dette tørke før løkke strømpa tres inn på vanlig måte.

SPLEISING AV SKYTEKLUMPER TIL GUIDELINE SHOOTER SKYTESNØRER

Skyteklumpsystemet er i dag det mest brukte snørekonseptet for elv- og kystfiske. Selv for innlandsfiske i større elver og vann benyttes nå også skyteklumper i større grad.
Du vil finne flere illustrasjoner på ulike spleisinger og sammenkoblinger av klump og skytesnører i dette lille informasjonsheftet. Her er en spleis der løkke og nåleknute er benyttet. Denne er spesielt egnet til de mer flate (ovale) skytesnørene til Guideline.
Før vi tar for oss sammenspleising mellom klump og skytesnøre/fortom, gir vi noen tips om hvordan Roman Moser løkker enklest og best monteres på en skyteklump.



LØKKEMONTASJE PÅ SKYTEKLUMP

Etter at en klump er riktig lengdejustert, er den bakerste delen som skal kobles til et skytesnøre, ofte for tykk til å kunne tres rett inn på ei Roman Moser løkke. For å lage en smekker og jevn overgang mellom snøre og løkke bør diameteren/coatingen i snørets bakkant reduseres eller fjernes i en lengde på 3 til 5 cm.

Dette gjøres med sandpapir for å redusere diameteren, eller fjernes helt ved å dra av coatingen fysisk med f.eks en sene eller kjemisk med aceton. For å tre den -flettede løkkehylsa innpå må ofte innerkjernen på snøret avstives. Dette gjøres enten med en dråpe lynlim, eller ved hjelp av en liten bit 0,50 sene.
Juster lengden på den behandlede snøredelen, slik at løkkehylsa kan tres helt inn til overgangen til den ubearbeidede coatingen. Tre så gummihylsa helt inn, slik at den overlapper overgangen mellom snøre og den flettede løkkehylsa.

Tilsett en dråpe lynlim akkurat i forkant av gummihylsa (FIG. 2), slik at limet får trukket seg opp under gummihylsa. Du har nå fått påmontert en knallsterk, driftssikker og fleksibel løkkekobling som ikke bygger mer enn diameteren på selve snøret. Løkker benyttes også på spissen av fluesnøret for montering av fortomsbutten.

NÅLEKNUTEN GIR EN STERK OG PÅLITELIG SPLEIS

Mange velger også ei løkke i løkke kobling der også skytesnøret eller fortommen har påmontert løkke. Dette gjør det enklere å skifte klumper/fortommer, men ulempen med dette systemet er at man får flere knuter som skal gjennom ringene, samt at løkke i løkke gir noe svakere skjøt.
For sammenspleis mellom klump og skytesnøre benytter stadig flere å kombinere løkke og nåleknute. Dette lager smekrere overganger, bedre styringer og en sterkere spleis. Nåleknute/-løkkespleis benyttes også mellom fluesnøre og fortom (FIG. 3 og 4). Nåleknuten spleises til løkka på følgende måte: Tre skytelina gjennom løkkeøyet (FIG.5) og lag en vanlig nåleknute med en synål e.l. (FIG. 6). Stram jevnt til de forskjellige delene til du får en jevn knute der kveilene ligger etter hverandre (FIG.7-8).

Til skyteklumpens løkke kobles skytesnøret løkke i løkke. De tynne og flate GUIDELINE skytesnørene  monteres til skyteklumpløkka med vanlig slukknute.

KNUTER OG SPLEISINGER

Nåleknute
For spleising av fortom til fluesnøret.



Blodknute
For spleising av monofilament, med mindre diameterforskjell.



Kirurgknute
Den sterkeste og beste knuten for spleising av monofilament, selv med stor diameterforskjell.



Grinner knute
Meget sterk og god flueknute. Knuten kan bindes frittstående av kroken. Knuten strammes til i 90° i forhold til krokskaftet.